Klar for å gjøre en forskjell

Jeg må ærlig innrømme at hovedformålet med bloggen har vært å vise hvem jeg er til en fremtidig arbeidsgiver. Om det er bloggen sin fortjeneste alene tviler jeg på, men målet mitt om å finne en relevant og interessant jobb før sommeren har lyktes, og i morgen begynner jeg som tjenestedesigner i Itera. Tjenestedesign er et forholdsvis nytt felt i Norge, og jeg gleder meg til å lære av flinke folk i bransjen. Jeg er spent på hva arbeidslivet har å by på, og gleder meg til å få prøve meg etter fem års utdanning. Det er ingen tvil om at det man lærer under utdanning og hva som foregår i arbeidslivet ofte spriker, så jeg er glad for at jeg har fått prøvd meg på mer reelle prosjekter i løpet av min master hos NTNU. Likevel er jeg veldig spent på om jeg har det som trengs og på å lære. Jeg tror at det er viktig å kunne kjenne seg igjen i bedriftens motto og kultur, og Itera har slagordet “Make a difference”. Jeg er klar for å gjøre en forskjell!

Ønsk meg lykke til:)

Advertisements

Nesten i mål

For noen måneder satte jeg meg to ganske store mål for utdanning og karriere. Om 18 dager leverer jeg inn masteroppgaven jeg har dedikert all min tid og mine krefter til siden etter jul. Det er godt å se at jeg er i rute og at alt harde arbeidet bærer frukter. Det er også en god motivasjon at klassen skal feire innlevering av master med fire dager i Nice!

Når det gjelder jobbsøking håper jeg snart det også gir mer konkrete resultater.

Nytt år, mye muligheter!

Godt nyttår!

Det er to ting jeg ønsker å dra fram for det nye året. For det første er det årets beste julegave, et Wacom tegnebrett som jeg gleder meg masse til å ta i bruk. Jeg er helt nybegynner på nettbrett, så trenger litt øvelse. Under kan du se eksempel på første forsøk.

Jeg tror det er viktig å sette seg mål for det nye året. Jeg er i mitt siste semester av mastergraden og er i god gang med masteroppgaven om norske utvekslingsstudenters nyhetsbruk. I Tillegg er vi i innspurten for ISFiT 2015 som begynner 5. februrar. Siden dette halvåret kommer til å omfatte en god det endringer, har jeg satt meg to mål:

1. Levere min beste oppgave noen sinne i masteroppgaven. Etter fem år med studier kjenner man sine styrker og svakheter, og man vet hva man har potensiale til å oppnå. Selv om jeg alltid legger lista høyt i hva jeg krever av meg selv er det viktigste målet for våren å levere et produkt jeg med hånda på hjerte kan si var mitt beste arbeid, og kan være stolt av. Forhåpentligvis går det hånd i hånd med sensors vurdering.

2. Få fast jobb til høsten. Jeg har begynt søkeprosessen og har allerede vært så heldig at jeg har vært på et par intervjuer. Det er veldig mange spennende muligheter, men mange krever flere års erfaring enn hva jeg kan skryte av. Mitt mål er å legge ned et godt stykke arbeid i søknadene og være litt smart i letingen så jeg finner den rette virksomheten for å vokse og lære. Jeg ønsker meg en jobb hvor jeg får brukt kunnskapen jeg har om kommunikasjon og medieplattformer i tillegg til å jobbe mer visuelt og interaktivt. Jeg syns blant annet at tjenestedesign er et felt jeg gjerne vil lære mer om, og har begynt å lese meg opp på ulike metoder. Hjelp meg gjerne med å holde øyene åpne for jobbmuligheter i de feltene!
øye

Oppsummering av Webdagene

Forrige uke var jeg og 799 andre på Webdagene, arrangert av Netlife Research. Webdagene er en fagkonferanse for bransjefolk som jobber med ulike aspekter av weben. Som student og snart jobbsøker var det utrolig nyttig og lærerikt å delta.

Jeg skal oppsummere høydepunktene av to dager med foredrag og fest. Her er de tre foredragene som har inspirert meg mest.

Nir Eyal: Lag vanedannende produkter!The Hook

Nir Eyal er foredragsholder på Standford University og har skrevet boken “Hooked: How to Build Habit-Forming Products”. Han åpnet showet med et retorisk sterkt foredrag om hvordan man oppnår en “hook” som sørger for vanedannelse rundt et produkt. Om en av disse stadiene ikke oppfylles vil muligheten for den vanedannende effekten minskes.

Interessant fordi: Det gir et innblikk i hvordan tjenester som Facebook har oppnådd den posisjonen de har både på markedet og i våre liv.

Ana Andjelic: En digital verktøykasse for merkevarer

New York baserte Ana Andjelic er ledende innen digital strategi, og kom til Webdagene for å snakke om hvordan enkelte merkevarer har greid å skape opplevelser og ikke bare produkter for sine brukere. Hun viste til merkevarer som Uber og Airbnb som unngår å definere seg selv innenfor tradisjonelle markeder men heller skaper sine egne markeder.

Interessant fordi: Tankene om å vektlegge brukeroppleveler støtter opp under filosofien til tjenestedesign, som handler om å skape en helhetopplevelse for brukerne. Utrolig spennende! 

Brad Frost: Lær deg atomisk design + åpen som standard

Brad Frost var kanskje den mest inspirerende foredragsholderen for den som elsker visjonære idealister. Brad er framdriveren aven ny måte å tenke design på, videre fra responsivt design. I dagens samfunn må webdesignere forholde seg til skjermer i ulike størrelser, og bør løsrive seg helt fra å designe til konkrete størrelser men heller jobbe med å bygge opp grunnelementer.

When you are finished changing, you are finished. – B. Franklin

Brad avsluttet Webdagene med med sitt andre foredrag som handlet om framtiden til World Wide Web og åpen som standard. Det handlet ikke kun om åpne kilder, som jo var en viktig del av budskapet hans, men det handler om å ha en gjennomgående åpen tilnærming til kreativt arbeid som en mulighet for læring og deling. Han oppfordret designere til å dele uferdige skisser og teknikere til å dele koder så vi sammen kan skape bedre løsninger.

Ideas are ment to be ugly.- Brad Frost

Interessant fordi: Tanken om at man holde på gode løsninger selv uten å dele har vært rådendne lenge, men jeg tror som Brad at man sammen både kan skape bedre produkter og en bedre verden og at dette ikke vil gå på bekostning av business. Ta Tesla som åpner sine pantenter for andre å forbedre som eksempel. 

Et navn til besvær

Ved siden av studiene jobber jeg frivillig som kommunkasjonsmedarbeider for ISFiT, da spesielt med kommunikasjon rundt Studentenes fredspris, en pris som deles ut hvert andre år på vegne av alle norske studenter. 1. oktober annonserte vi årets vinner, Aayat Alqormozi fra Bahrain. I den sammenheng tenkte jeg å dele noen av mine tanker i en serie blogginnlegg framover.

Navnetrøbbel 

Da vi offentliggjorde vinneren av Studentenes fredspris 2015 oppdaget vi at flere nyhetskilder skrev navnet hennes feil. Dette skyldtes at Wikipediaartikkelen om Aayat ikke hadde riktig navn. Vi hadde imidlertid snakket med Aayat personlig og fått henne til å selv skrive sitt navn. Flere ulike utgaver av navnet florerte, og forvirring oppstod. Hvorvidt dette ødela mye for oppmerksomheten er vanskelig å spekulere i, men i etterkant er jeg usikker på hvor lurt det var å tviholde på den rette versjonen. Kanskje det å skape mindre forvirring i øyeblikket ville vært viktigere? Av respekt følte vi likevel at det ville bli feil at også vi skulle bruke feilstavet navn.

Hva tror dere?

Tips fra fagfolk

I serien innlegg som handler om mitt arbeid som kommunikasjonsmedarbeider i ISFiT vil jeg trekke fram tips fra ISFiTs gode samarbeidspartnere.

ISFiT har i en årrekke hatt et samarbeid med Ragnar Sagdahl, seniorrådgiver i Geelmuyden.Kiese. På mange måter er han en av de få kontinuitene man har i en organisasjon som ISFiT, der nye frivillige hvert år ønsker å skape noe eget og nytt. Hver festival kommer nye engasjerte folk som ønsker å gjøre en forskjell. Det er ikke å legge skjul på at noe av kontinuiteten da forsvinner, tross erfaringsoverføringer. For en gjeng med varierende kommunikasjonserfaring var tipsene til Ragnar gull verdt. I korte trekk lød rådene som følger (fritt gjengitt):

– Tør å være mer vågale: ikke følg etter de gamle grå

– Oppfordre til handling gjennom sosiale medier

– Bruk visuelle virkemidler mye mer

– Få mediene til å komme til dere, ikke omvendt

Det handlet rett og slett om at vi som unge frie sjeler ikke måtte herme etter de gode gamle bransjefolka men tørre å være litt vågale og litt røffere i kantene. Det handlet om å bruke sosiale medier på en måte som engasjerte folk til å delta, ikke bare trykke “like”. Alt dette for å sørge for at mediene kom til oss, ikke motsatt.

Etter møtet med Ragnar møtte vi en journalist fra Adresseavisa. Jeg var ikke selv tilstede, men i korte trekk var beskjeden stikk i strid med hva Ragnar hadde sagt. Vi måtte tilrettelegge for mediene, ikke vente på at de dukker opp. Det er kanskje ikke overraskende at en kommunikasjonsrådgiver og en journalist har forskjellige innfallsvinkler, da de tross alt står på ulik side av bordet her, likevel tror jeg begge har rett i noe.

Hvis man greier å skape innhold som engasjerer folk til handling vil media dukke opp.

For en kommunikasjonsrådgiver vil det være målet, men det er likevel ingen motsetning å legge tilrette for at når media da dukker opp får en god historie å bryne seg på.

I  neste innlegg vil jeg dele mine erfaringer etter å ha lansert en SoMekampanje, som forhåpentligvis gjenspeiler noe av det Ragnar oppfordret til. Jeg er superspent!

Om bloggen

Mediert Kommunikasjon er en fagblogg skrevet av meg, Idun Aune, en bereist trøndersk medieviter som for øyeblikket  studerer en master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi ved NTNU i Trondheim. Jeg brenner for brukervennlig kommunikasjon, offentlig informasjonsarbeid og interaktivt design.

Jeg snakker norsk, engelsk og spansk og liker å bryne meg på nye kulturer og folk. Liker at den store verden noen ganger er veldig liten.