Nytt år, mye muligheter!

Godt nyttår!

Det er to ting jeg ønsker å dra fram for det nye året. For det første er det årets beste julegave, et Wacom tegnebrett som jeg gleder meg masse til å ta i bruk. Jeg er helt nybegynner på nettbrett, så trenger litt øvelse. Under kan du se eksempel på første forsøk.

Jeg tror det er viktig å sette seg mål for det nye året. Jeg er i mitt siste semester av mastergraden og er i god gang med masteroppgaven om norske utvekslingsstudenters nyhetsbruk. I Tillegg er vi i innspurten for ISFiT 2015 som begynner 5. februrar. Siden dette halvåret kommer til å omfatte en god det endringer, har jeg satt meg to mål:

1. Levere min beste oppgave noen sinne i masteroppgaven. Etter fem år med studier kjenner man sine styrker og svakheter, og man vet hva man har potensiale til å oppnå. Selv om jeg alltid legger lista høyt i hva jeg krever av meg selv er det viktigste målet for våren å levere et produkt jeg med hånda på hjerte kan si var mitt beste arbeid, og kan være stolt av. Forhåpentligvis går det hånd i hånd med sensors vurdering.

2. Få fast jobb til høsten. Jeg har begynt søkeprosessen og har allerede vært så heldig at jeg har vært på et par intervjuer. Det er veldig mange spennende muligheter, men mange krever flere års erfaring enn hva jeg kan skryte av. Mitt mål er å legge ned et godt stykke arbeid i søknadene og være litt smart i letingen så jeg finner den rette virksomheten for å vokse og lære. Jeg ønsker meg en jobb hvor jeg får brukt kunnskapen jeg har om kommunikasjon og medieplattformer i tillegg til å jobbe mer visuelt og interaktivt. Jeg syns blant annet at tjenestedesign er et felt jeg gjerne vil lære mer om, og har begynt å lese meg opp på ulike metoder. Hjelp meg gjerne med å holde øyene åpne for jobbmuligheter i de feltene!
øye

Advertisements

Et navn til besvær

Ved siden av studiene jobber jeg frivillig som kommunkasjonsmedarbeider for ISFiT, da spesielt med kommunikasjon rundt Studentenes fredspris, en pris som deles ut hvert andre år på vegne av alle norske studenter. 1. oktober annonserte vi årets vinner, Aayat Alqormozi fra Bahrain. I den sammenheng tenkte jeg å dele noen av mine tanker i en serie blogginnlegg framover.

Navnetrøbbel 

Da vi offentliggjorde vinneren av Studentenes fredspris 2015 oppdaget vi at flere nyhetskilder skrev navnet hennes feil. Dette skyldtes at Wikipediaartikkelen om Aayat ikke hadde riktig navn. Vi hadde imidlertid snakket med Aayat personlig og fått henne til å selv skrive sitt navn. Flere ulike utgaver av navnet florerte, og forvirring oppstod. Hvorvidt dette ødela mye for oppmerksomheten er vanskelig å spekulere i, men i etterkant er jeg usikker på hvor lurt det var å tviholde på den rette versjonen. Kanskje det å skape mindre forvirring i øyeblikket ville vært viktigere? Av respekt følte vi likevel at det ville bli feil at også vi skulle bruke feilstavet navn.

Hva tror dere?